PSYKISKE LIDELSER
Psykiske lidelser er sjelden akutt livstruende og personer med psykiske lidelser er sjelden voldelige. For mange pasienter kan det være en stor overvinnelse å ta kontakt med utenforstående. Dette kan gjøre pas. både sårbar overfor avvisning og mottakelig for andres vurderinger. Derfor er det viktig at kontaktårsak og pasientens situasjon kartlegges tilstrekkelig slik at man kan bidra til at pas. får riktig hjelp. Avvisning kan føre til forverring av tilstanden og – i verste fall – fare for selvmord. En telefonsamtale kan gjøre stor forskjell, og noen ganger er det nødvendig å bidra aktivt til at pas. får annen hjelp.
SELVMORDSFORSØK – TRUSLER OG TANKER OM SELVMORD
Hvert år går 500–600 liv tapt på grunn av selvmord. Antall selvmordsforsøk er langt høyere. Mange selvmordsforsøk kan oppfattes som rop om hjelp, men selv disse kan bli fatale. Menn velger ofte voldsomme metoder som skyting, henging o.l. Kvinner velger oftere overdoser og selvpåførte kutt, spesielt på håndledd. Ved alvorlige trusler om selvmord er det viktig å holde forbindelsen med pas. og kartlegge hvor pas. er, og om det finnes personer i umiddelbar nærhet som kan hjelpe i situasjonen. Dersom pas. insisterer på å få snakke med lege, prest eller livskrisehjelp, bør slik kontakt formidles. Vurder behov for å sende ut ambulanse og også ev. politi hvis situasjonen synes prekær. Vær spesielt oppmerksom ved tegn til redusert impulskontroll hos pasienten, for eksempel ved samtidige psykotiske symptomer, påvirkning av rusmidler eller medikamenter, eller åpenbar dårlig impulskontroll av andre årsaker. Vær også oppmerksom på pasienter som nylig har opplevd tap (dødsfall, kjærlighetssorg, skilsmisse, økonomiske problemer, tap av anseelse osv). Ved fullbyrdet selvmord er det ofte behov for psykososialt støttearbeid i familie og nærmiljø.
RUSMISBRUK
Alkohol, narkotika og misbruk av medikamenter kan forårsake eller ledsage psykiske lidelser. Psykoseliknende tilstander kan oppstå både ved akutt forgiftning og ved abstinens. Ved alkoholabstinens kan man utvikle delirium tremens, som er en svært alvorlig tilstand.
PSYKOSER
Psykoser preges av realitetsbrist og endret eller avvikende virkelighetsoppfatning. Tilstanden kan ledsages av sterk angst. Pas. kan ha vrangforestillinger, syns- eller hørselshallusinasjoner, eller vise påfallende eller aggressiv atferd. Medikamentoverdoser, alkoholabstinens, hypoglykemi og organiske hjernesykdommer (svulster, blødninger, demenstilstander etc.) kan gi psykoseliknende tilstander. Ved behov: Hold kontakten med innringer eller pasient til hjelpepersonell kommer frem. Ha fokus på å skaffe adekvat hjelp, og avstå fra forsøk på å realitetsorientere pasienten.
PANIKKANFALL
Anfall som karakteriseres av sterk angst, ofte med lufthunger og hyperventilasjon som kan gi svimmelhet, prikkende fornemmelser i fingre og tær og nummenhet rundt munnen. Dersom pas. ikke klarer å bryte pustemønsteret, vil vedkommende miste bevisstheten, hvorpå tilstanden vil gå over av seg selv. Et slikt anfall kan være svært skremmende for pas. og virke dramatisk for omgivelsene. Pas. trenger ofte medisinsk hjelp både for informasjon og for å berolige, men også for vurdering av andre årsaker til hyperventilasjon. Se 30 Pustevansker
VARSLING AV POLITI
Ved vold eller trusler om vold, spesielt med våpen, skal politiet varsles for å:
- sikre stedet før helsepersonell går inn i området.
- hindre at pas. eller andre skades eller trues.
- hindre alvorlig forbrytelse.
Vurder behovet for politistøtte i situasjoner der pas. er forvirret, irritabel, har støyende atferd, er verbalt eller fysisk truende, eller har gått til angrep på ting eller gjenstander. Vær spesielt oppmerksom i situasjoner der to eller flere av disse faktorene forekommer. Hvis mulig, bør man få pasientens samtykke før politiet varsles, men det må ikke forsinke varsling for å beskytte helsepersonell eller andre i pasientens omgivelser.