ALVORLIGE BRANNSKADER:
- Inhalasjonsskader i luftveiene (nese, munn, svelg, luftrør, lunge)
- Gassforgiftning (branngasser, kullos og cyangasser)
- Skader i ansikt, hender, genitalier
- Høyvoltsskader
- Kjemiske skader
- Dyp forbrenning (2. / 3. grads forbrenning, %-del av hudoverflaten):
- Barn under 2 år med >5 %
- Barn 3–10 år med >10 %
- Barn 10–15 år med >15 %
- Voksne >20 %
- Eldre over 65 år >10 %
Alle %-angivelser av brannskadet hudoverflate er veiledende. Alle hendelser må vurderes individuelt. Lav terskel for innleggelse / legevurdering av brannskader hos barn, eldre og personer med komorbiditet.
Inhalasjon av varme gasser
Kan føre til at slimhinnene i de øvre luftveiene hovner opp med utvikling av kvelningssymptomer i løpet av minutter til timer etter brannskaden. Røyk og sot i ansiktet, brannskader rundt nese og munn, avsvidde øyenbryn og nesehår, heshet og svelgvansker gir mistanke om inhalasjonsskade. Vurder anestesiberedskap. Behandling: Tidlig intubering før ødemet i slimhinnene i svelget blir så stort at intubasjon blir vanskelig.
Se tegn på luftveisskader over
Se 24 Kjemikalier / gasser / CBRNE
Gravide er risikopasienter. Ved inhalasjon av brannrøyk bør blodgasser undersøkes så snart som mulig, helst også CO. Kontakt rådgivningstjeneste / vaktslege ved nærmeste trykkkammer.
Se 14 Dykkerulykke. Noen ambulanser har utstyr til å måle SpO₂ og SpCO.
HUDSKADER
Delhudskade – 1. grads forbrenning
De øverste lagene av huden er skadd. Huden er rød, tørr og smertefull som ved solforbrenning.
Delhudskade – 2. grads forbrenning
Huden er rød eller blek, er fuktig og har blemmer.
Fullhudskade – 3. grads forbrenning
Her er alle lag av huden skadd, og skaden kan også gå ned til ben. Huden er livløs, hvit, pergamentaktig, læraktig eller brun og fortykket. Den har en tørr overflate. Skaden er mindre smertefull enn 2. grads forbrenning.
Utbredelse av hudskaden:
Se 9 %-regelen
ELEKTRISKE SKADER
Strømgjennomgang gir økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser og indre forbrenninger, når strømmen går gjennom kroppen.
Lavspentstrøm (230V)
Hvis uvel, bør pas. straks undersøkes på sykehus. Selv om pas. er upåvirket etter å ha fått 230V gjennom kroppen, bør han likevel følges opp av lege umiddelbart etter hendelsen.
Høyspentstrøm gir ofte alvorligere skader. Brannskader er vanlige på strømmens berøringspunkter og ved gnistdannelse (f.eks. lysbueulykke).Falskader er også vanlig ved strømulykker.
Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende.
Redningspersonellets sikkerhet må alltid ivaretas. Strømmen bør straks skrus av hvis mulig. Politiet med ansvar for redningsaksjonen, skal ha oppdatert informasjon om hvem som kan gjøre dette. Person i kontakt med strømkilde må ikke røres av ukyndig personell.
Etter en strømulykke skal alle oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart hvis de har:
- Hatt strømgjennomgang fra lavspenning gjennom hjerteregion / overkropp
- Hatt strømgjennomgang fra høyspenning
- Vært utsatt for lynnedslag
- Vært bevisstløs, omtåket eller uvel rett etter ulykken
- Brannskade
- Tegn på nerveskade (for eksempel lammelser, balanseproblem eller nummenhet)