TYPE 1 OG TYPE 2 DIABETES
Ved type 1 diabetes har kroppens immunforsvar ved en feil ødelagt de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen og produksjonen av insulin opphører. Sykdommen er dødelig uten tilførsel av insulin.
Ved type 2 diabetes produserer cellene fortsatt insulin, men for lite i forhold til kroppens behov. Sykdomsrisiko øker ved overvekt og hos eldre, i tillegg til at det finnes en genetisk arvelig sykdomsdisposisjon. De første årene etter at diagnosen er stilt kan type 2 diabetes ofte behandles ved å spise sunt, gå ned i vekt og være mer fysisk aktiv. Uten behandling kan også denne tilstanden bli livstruende.
Både for høyt og for lavt blodsukker kan påvirke bevissthetsnivå og kan være livstruende.
HØYT BLODSUKKER (HYPERGLYKEMI)
Blodsukkeret kan bli svært høyt hos pasienter med uoppdaget diabetes. Ellers oppstår oftest høyt blodsukker hos diabetikere i forbindelse med infeksjoner, feber eller andre sykdommer, eller hvis pas. slurver med dietten eller ikke tar sine medisiner mot diabetes. Når blodsukkeret stiger, utvikles symptomer og tegn over timer eller dager. Typisk er påfallende tørste og hyppig og rikelig vannlating fordi sukkermolekylene trekker vann med seg ut i urinen. Etter hvert blir pas. ofte påfallende trøtt, kvalm og får brekninger. Hvis tilstanden ikke behandles, blir pas. stadig sløvere og i verste fall komatøs (diabeteskoma). Høyt blodsukker gir ofte pas. en karakteristisk kraftig, dyp pust (Kussmauls pust) med søtlig acetonlukt.
LAVT BLODSUKKER (HYPOGLYKEMI)
Alle som bruker insulin eller tabletter mot høyt blodsukker, kan utilsiktet få for lavt blodsukker. Dette kalles insulinsjokk eller «føling». Tabletter kan gi slik virkning flere timer etter inntak og tendensen til lavt blodsukker kan være lenge. Pas. kan også få lavt blodsukker hvis pas. har spist for lite, har kastet opp, har hatt uvant fysisk aktivitet eller har drukket alkohol. Symptomer på lavt blodsukker kan utvikles raskt og forveksles lett med alkoholrus. Typisk er unormal, ofte aggressiv oppførsel, skjelving og kaldsvette. Pas. kan hurtig bli sløv, bevisstløs eller få kramper. Behandlingen er rask tilførsel av sukker eller glukagon.
GLUKAGON® VED HYPOGLYKEMI
Glukagon er et hormon som produseres i pankreas. Den viktigste virkningen er nedbrytning av leverglykogen med frigivelse av glukose til blodet. Glukagon® kan brukes til behandling av hypoglykemi hos pasienter med diabetes når det ikke lykkes å tilføre karbohydrat per os. Etter bruk av Glukagon® er det viktig at pas. spiser / drikker for å fylle på glukosereservene, ellers risikerer man en ny episode med hypoglykemi. Langvarig lavt blodsukker kan gi hjerneskade og i verste fall være dødelig. Ved langvarig lavt blodsukker bør pas. vurderes av lege.
AKUTTBEHANDLING VED NEDSATT BEVISSTHET
Diabetikere med nedsatt bevissthet og uklar sykehistorie skal behandles som om de har lavt blodsukker (tilføres sukker eller gis glukagon) inntil tilstanden er avklart. Hvis pas. klarer å drikke, gis flere glass sukkerholdig væske. Hvis pas. er så omtåket at han / hun ikke klarer å drikke, er det stor fare for å «svelge vrangt». Hvis mulig kan pas. da suge på et par sukkerbiter eller gis noen spiseskjeer med honning. Hvis pas. er bevisstløs, kan det være farlig å gi noe i munnen på grunn av faren for at pas. «svelger vrangt». Man kan forsøke å smøre honning eller ha strøsukker på tannkjøttet mellom leppene og tennene. Men konsentrerte sukkerløsninger som gis raskt intravenøst, er ofte nødvendig. Hvis pas. er utstyrt med glukagonsprøyte, vil pårørende ofte ha lært å sette sprøyten intramuskulært.
DIABETES OG INFEKSJONER
Diabetikere har ofte økt tendens til infeksjoner. En infeksjon kan føre til at blodsukkeret kommer ut av kontroll og stiger.
LANGTIDSKOMPLIKASJONER
Pasienter med diabetes har økt risiko for hjerte-karsykdommer som hjerteinfarkt, nyresvikt, redusert syn og redusert blodsirkulasjon, spesielt i bena. Dette kan gi tendens til kroniske og infiserte leggsår. På grunn av skader i de lange nervebanene, får mange diabetikere etter hvert redusert følelse i føttene.